Eg fikk høre om Amandaprosjektet gjennom ei felles venninne av meg og foreldrene til avdøde Amanda, og bestemte meg straks å bidra med å strikke noen små plagg til disse små som enten er født for tidlig eller født syke, og derfor trenger ekstra pleie og varme inntil de kan klare tilværelsen utenfor kuvøse.

Siden eg har blitt velsignet med to deilige, friske barnebarn i fjor, er det nærliggende å tenke på de aller minste, og hjertet blør ved tanken på de som må slite ekstra.

Det koster meg så lite, av både garn og innsats, å lage noen små plagg som kan bety mye for dem som blir tildelt denne gaven i en spesielt sårbar tid. Eg vil derfor oppfordre alle som har hjerterom, litt restegarn og som kan strikkekunsten (eller hekling for den del), å ofre litt tid for å bidra til dette prosjektet.

Nøstebarnbloggen har også skrevet om dette, og har laget noen kjekke oppskrifter som er enkle å følge. De kan du finne her. Sjøl har eg brukt Baby Merino fra Drops, veldig myk ull, og plaggene blir superdeilige!

Lykke til!

Etter suksessturene til Hardangervidda og Rondane i 2009 og 2010, har jeg invitert jentene til min egen bakgård i år. Denne gangen skulle turen gå på hjul isteden for til fots, få steder i Norges land er nemlig bedre egnet til sykkelturer enn øyene på Helgeland! Med serien “Himmelblå” og Hurtigrutas minutt for minutt-reise langs Norskekysten, har mange fått innblikk i den vakre naturen vi har på Helgeland, og jeg la opp ei rute som ville vise gjestene mine noe av det fineste vi har å by på.

Etter et par dager med innledende runder med sighseeing i Brønnøysund og Torghatten, pizza og solnedgang på Horn,
la vi avgårde søndag morgen den 26.juni.

Vi starta med å ta ferje fra Horn til Ylvingen.

YLVINGEN

På Ylvingen sjekka vi ut de berømte omgivelsene fra “Himmelblå”.

Øya er lita, så vi syklet nesten til veis ende på et blunk.
Her foran kapellet.

Vi var selvfølgelig innom Himmelblåkafeen, og fikk servert nydelig fiskesuppe sjøl om vi var litt for tidlig ute. Vi skulle jo rekke ei ferje videre til Vega.

VEGA

Framme på Vega innstallerte vi oss i flotte rorbuer på Gardsøya før vi sjekka ut de nærmeste omgivelsene. Her på Nes, der noe av det meste autentiske miljøet på Vega fins. Her fins også E-huset (ærfuglmuseet) som viser eksempler på den kulturen som har gitt Vegaøyan verdensarvstatus.

Så gjaldt det å gjøre seg klar for å sykle til Vega Havhotell hvor vi hadde bestilt femretters middag. Mat av ypperste klasse!

Etter middagen syklet vi enda litt til og fanget utrolig stemningfulle bilder av nydelig solnedgang.

HERØY

Kl 0700 nesten morgen dro hurtigbåten vi skulle ha over til Herøy, og en drøy time senere startet vi på en av turens fineste etapper.

Herøy er full av perler. Denne stranda lokket oss til å bli noen timer og kose oss med soling og bading(!),

før vi ankom Seløy Kystferie, et fantastisk flott anlegg, hvor rorbua vår lå ytterst på brygga.

Der fikk vi oss en tur med havrafting med RIB. Utrolig artig!!!

DØNNA

Neste dag bar det videre over Dønna, ca 20 km til ferjeleiet Bjørn, der ferja går over til Sandnessjøen.

Da veien skulle krysse øya, fikk vi imidlertid så kraftig motvind at det var som å møte en vegg! Vi måtte tråkke på for å komme ned i nedoverbakken!

På flata sto vi omtrent stille, og den slake oppoverbakken gikk på pur trass. Her valgte noen av oss å bare gå.

De mest standhaftige av oss måtte også gi seg over…

Den siste mila på Dønna bød imidlertid også på fart og gledesendorfiner.

Å sykle og fotografere samtidig blir en kunst etterhvert…

SANDNESSJØEN

Sandnessjøen ble ikke stort mer enn et stoppested vi tok båten ut til Lovund dagen etter.

LOVUND

Den fascinerende øya Lovund var siste destinasjon på turen, og vi har sett den ligge i horisonten mot nord under hele reisen.

Lovund Rorbuhotell var et idyllisk sted å tilbringe siste natt på turen.

Vi sykla litt rundt og sjekka ut øya, og klatra opp tel Geitbergklubben, der vi hadde nydelig utsikt utover havet, og nedi Nøvvika, som så ut som verdens mest idylliske strand.

Etterpå var det obligatorisk å klatre opp i lundeura for å se lundefuglkolonien på ca 200 000 fugl.

Her er ett av 305 bilder vi tok, der det faktisk går an å se at det ER lundefugl!

Vi takker hjertelig for oss, det har vært en opplevelse!

NESNA

Neste morgen rakk vi å somle litt på Nesna før turen fikk en deilig avslutning i boblebadet på MS Trollfjord tilbake til Brønnøysund.

Takk til jentene mine for å ha delt årets høydepunkt med meg!

Til avslutning vil eg anbefale å åpne følgende link og la inntrykkene synke inn.

http://www.youtube.com/watch?v=nYs6abMT690

Denne sangen vil for all fremtid minne meg om den flotte sykkelturen eg har fått være med i lag med gode venner i uka som gikk!

Igjen – fra dypet av mitt hjerte – takk!

Berta

På et tidspunkt da eg trengte å prioritere meg sjøl ga gubben meg et glimrende forslag, og eg valgte å bruke tid og penger på å reise bort på en helsefarm. Det var det beste eg kunne ha gjort i den situasjonen, og virkningene av det valget har vært med meg hver dag siden.

Eg hadde personlig kjennskap til Fredheim Helsesenter fra min ungdom, og bestilte meg plass her på første periode etter nyttår. Her var eg i 12 hele dager, og fikk  sunn mat, masse trim (gikk på ski nesten hver dag), undervisning, massasje, og fri tilgang på boblebad hele døgnet, bare for å nevne noe. Det var batterilading på første klasse!

Vi hadde nydelig vær, og hver morgen kunne eg se sola stige opp over dalen og love meg en deilig dag!

Hver dag var vi ute på ski eller på beina, og formen forbedret seg kraftig på de få dagene, fra å slepe meg gjennom 5 km’s løypa den første dagen, til å rase gjennom 10 km den siste dagen.

Eg dro dit med det formål å lade batterier, ikke for å drive slankekrig eller bekjempe verken kreft, reumatisme eller hjerte-og karsykdommer. Likevel er det et faktum at dette stedet, kan vise til overbevisende dokumentasjon på at den livsstilen som undervises om her, har forebyggende og kurerende effekt på mange av de nevnte lidelsene, samt mye annet. Sjøl om eg hadde akseptable kolesterol- og andre blodverdier da eg kom, var de betydelig forbedret og lå på perfekte nivå da eg reiste heim.

Det undervises om åtte sentrale helsenøkler som sammen bidrar til god helse:

• Sunt kosthold
• Mosjon
• Frisk luft
• Vann
• Nok søvn
• Sollys
• Avhold/måtehold
• Tillit til Gud

Eg har lært mye om dette i min ungdom, men eg hadde godt av en påminnelse, da eg nok må innrømme at eg har latt meg forfalle på mange områder. Dagene på Fredheim gjorde godt på kropp og sjel, og eg tok med meg kunnskapene heim.

Eg kjøpte med meg ei nylig utkommet kokebok, med spennende og lettfattelige oppskrifter på veganretter, og nå, fire måneder senere, holder eg meg fortsatt til mitt nye kosthold.

Eg forventer ikke at resten av familien skal leve på samme kostholdet, så de får velge selv. Eg har også bestemt meg for ikke bli fanatisk. Eg har ingen helseplager som tvinger meg til å ta hensyn. Men når eg kan velge, og lage min egen mat, så foretrekker eg å spise mat som kommer fra planteriket, for å si det enkelt.

Og eg koser meg med å eksperimentere i kjøkkenet.

Eg har blitt bedt om å dele av mine erfaringer i kjøkkenet, og eg skal komme nærmere tilbake til oppskrifter og eksperimenter i senere innlegg.

Uten å ha gått videre inn for det, har eg gått ned 6 kg på siden nyttår, og kolesterol, triglyserider og blodtrykk er glimrende. Uten at alt har direkte sammenheng med min nye livsstil, går det mot lysere tider på alle måter. Eg er gradvis tilbake i jobb, og har mye å se fram til denne våren og sommeren.

Dersom det er flere enn meg som kan trenge å lade batteriene fra tid til annen, kan eg varmt anbefale å ta seg en time-out! Å gjøre det på Fredheim, er en investering i seg selv og sin egen helse.

Ha en riktig god vår, alle sammen!

I 17 år har eg hatt denne samme utsikten fra huset mitt, og som dokker veit, har eg fått en økt interesse for fjellturer de siste tre årene .  Eg har flere ganger sagt at eg drømmer om å bestige denne toppen, bl.a i dette innlegget fra 2008. Lite visste eg at det ikke skulle lykkes før 28.september 2010!

Vi hadde veldig flott høstvær en periode i slutten av september, og på en dags varsel bestemte eg og min kjære Greta at vi skulle prioritere en hel dag til fjelltur, og da ble det Høyholmstind! Vi tok ferja over 0850 på morran, og la oppover løypa like etter ankomst, ca 0930.

På første kneika tar vi oss en rast og ser heimover innrammet av høstfarger, og vi nyter syn, temperatur og nydelige farger fra første stund. Vi nyter turen så til de grader at det stoppes i hytt og pine, for å se, fotografere, prate, bytte klesplagg, spise, drikke, gå litt til, stoppe opp og nyte igjen… Ja, vi somla. Men på en dag som denne var somling ikke bare dumt. Det var deilig!

Flotte høstfarger!

Utsikt til Vega i vest. Nydelige tjønner oppi fjellet!

Samme sted, Gretas bilde!

Samme sted, litt annen vinkel. Liker steinen som speiler seg i vannet…

Lenger opp i høyden, en liten pust i bakken. Langt der nede ser vi ferjene komme fra både Vega og Andalsvågen inn mot Horn samtidig. Greta nyter!

Her zoomer eg inn på heimen min, gården lengst ned mot vannet.

Langt om lenge er vi endelig oppe! Vi jubler av fryd, og synger med på Gretas eklektiske musikk som passer så bra for å juble, med en propp i hvert øre.

Er det rart vi jubler, både fordi vi faktisk har lyktes å komme oss til topps, men også over å være så heldige å få oppleve sånt utsyn???

Berta lykkelig på 885 moh.
(og for en deilig høsttemperatur vi hadde, tenk at vi sto så høyt uten et vindpust, i bare skjorta og bærlegga!)

Utsikt over Høyholm på Vevelstad og Hamnøya.

Når Greta er lykkelig, drar ho fram munnspillet. Glad trubadur!

Etterhvert må vi begynne på nedtur. Pussig at geologien forandrer seg sånn langs løypa. Den siste toppen var ei steinrøys i motsetning til de glatte bergene og store steinblokkene vi har passert lenger ned.

Og så faller vi i staver over de utrolige fargene i disse lyngengene…

Når eg kommer rundt denne kneika og igjen får utsyn mot havet, blir eg stående og ta inn synet som møter meg…

Det er så stemningsfullt og gripende! Blir aldri lei av solnedganger, og når de blir opplevd fra en slik høyde, er det ubeskrivelig! Ingen bilder yter opplevelsen rettferdighet, men det er det nest beste til å være der!

Siden vi nå skjønner at vi er i ferd med å miste dagslyset, har vi ikke tid til å så mange bilder lenger, men dette siste MÅTTE vi bare ta oss tid til å ta.

Siste delen av turen foregikk med hodelykt, og det var ikke bare-bare å finne merkingen eller løypa, så det var nesten et under at vi kom oss ned uten altfor store skader. At noen av oss ble plaga med muskelstrekk og gangsperre i mange dager etterpå, snakker vi ikke om.

Turen vil vi alltid huske som den vakreste turen vi begge har hatt, så langt.

(Greta har laga en lang liste over fjell vi visstnok skal bestige i 2011, så det er bare å legge seg i hardtrening, og vi kommer nok tilbake med nye innlegg. Nå skal Greta og eg bare feriere og feire jul, så snakkes vi nok snart!)

Takk for dere ville gjøre oss selskap på turen!

Eg har derfor lyst å presentere min kjære venn med et eget lite innlegg på bloggen min!

Greta er verdens mest varme og generøse menneske, hun er kreativ, eventyrlysten og impulsiv. Hun elsker norsk (og spesielt nordnorsk!) natur, hun nyter luft, lys og farger og lager fantastisk mat! For å beskrive Greta til fulle måtte eg ha skrevet en tjukk bok, her på bloggen blir det bare smakebiter.

Likevel vil eg klippe og lime noe eg fant om Gretas stjernetegn Løven (alt her passer på indianerprinsessen min!):

“Løven symboliserer glede og lek, stolthet og generøsitet. Stjernetegnet kombinerer ildens kreativitet, den faste egenskapens utholdenhet og den maskuline pågåenhet, med Solens utstråling og egosentrisitet. Løven elsker oppmerksomhet og vil gjerne være verdensmester. Når en Løve er i sentrum for alles oppmerksomhet, har en Løve det bra.

Løven lever og ånder for oppmerksomhet. Den symboliserer det lekende, generøse, spontane og farsrollen. Stjernetegnet er kreativt, barnlig og oppfinnsomt. Latteren ligger alltid på lur, øynene glitrer og smilet er aldri langt unna. Løven er en solstråle, som blomstrer når alles øyne er rettet mot den.”

Eg traff Greta for første gang den 11. juli, da ho tilfeldigvis tok seg en tur til Ylvingen samtidig med

et gjeng musikere og arrangører etter Hornmusikkens sommerfest, og siden ho har handla hos gubben før, presenterte han oss for hverandre på ferja utover.

Han ante lite om at det skulle bli starten på et verdifullt vennskap.

I løpet av dagen fikk vi vite (og erfare!) at ho har en fortid som trommis, og før dagen var over var bestemmelsen tatt om at det nyfødte bandet Himmelblonds skal opptre med minst fem låter på neste års sommerfest!

På bildet til høyre er vi tilbake på fastlandet, og festen fortsetter med sang og musikk på Høybro plass (nøyaktig geografisk tilhørighet er kun forbeholdt lokalkjente på Nordbøgda). Greta imponerer med akkompagnere med de rytmeinstrumentene man finner for hånden; i dette tilfellet et par skjeer!

Dagen etter dro de fem nye bandmedlemmene på tur gjennom Torghatthullet…

…og midt i hullet hadde vi en magisk stund med munnspill og sang, før vi gikk ned på baksiden og hadde stiftelsesmøte “pujnn Hatten”.

I dagene som fulgte, var det Rootsfestival i byen, og musikkinteresserte kunne gå på konserter flere ganger om dagen, hver dag i mange dager. Midt i denne uka dro vi på vår første fjelltur, til Tilremshatten (315 moh), og Månestråle strålte (nesten) helt uberørt av flere dagers herjing!

Før vi la ivei til fjells var vi innom Sportsbutikken og skulle egentlig ha tak i en fin turshorts som Greta kunne bytte ut jeansen med, og vi endte opp med å kjøpe oss hvert vårt Bergansskjørt, og la derfor til fjells i miniskjørt!
Den første av mange anledninger et snasent Bergansskjørt kan få komme ut og lufte seg…

På hurtigrutetur til Rørvik og tilbake er fjellskoa byttet ut med sandaler, men skjørtet er med!

Da eg skulle til Rondane (se forrige innlegg), fikk eg skyss med Greta sørover til Otta, og i Trondheim introduserte ho meg for sushi! Det ble ikke siste gang…

Tilbake på Helgeland utnytta vi all ledig tid med brukbart vær med å klatre opp på en eller annen topp!

Her er skjørtet på igjen, og denne gangen skal vi opp på toppen av Torghatten (258 moh) på en usedvanlig vakker kveld! Vi er begge fotogale, og har oppdaget at vi må beregne omtrent dobbelt så lang tid som andre på å bestige et fjell, vi somler så mye med å ta bilder, prate og oppleve.

Men så er det å nyyyyte som er målet for turene våre!

Den siste turen vi fikk tatt før vinteren slo til, var årets vakreste (som eg vil beskrive nærmere i neste innlegg!), til Høyholmstind på 885 moh. For et par livsnytere som oss tok turen opp og ned 11 timer, og det ble mørkt før vi kom oss ned igjen. (Da var vi glade for hodelykta som lå i sekken min…)

Er det rart vi nøt en så vakker dag, med så flotte farger og inntrykk som slo oss nesten ut?

Her er vi på toppen, og synger av full hals med en propp hver i øret med Gretas eklektiske musikk, som passet så utmerket med opplevelsen av å være på toppen av verden!

Greta, du er AMAZING!!!
Det er en ære å ha få bli kjent med deg!!!
Du har beriket min verden, og vil for alltid være min tvillingsjel!
Eg ønsker deg all hell og lykke på din lange ferie i det fjerne Østen, måtte alle verdens engler vandre med deg og velsigne din reise!

Eg gleder meg til å ta fatt på nye eventyr med deg til neste år!

Fra mitt hjerte – til ditt! <3

Klart det ble tur! (Eg har bare vært så mye dårligere til å blogge i år…)

Eg fikk anledning å reise opp til Mysuseter ett døgn før eg skulle møte de andre jentene, og fikk en flott dag rundt løypa som kalles Fosseråka. Som navnet tilsier, var det vannfall og fosser etter hverandre i flere kilometer. Har plukket ut et par glimt fra en tur som bare må oppleves!

Brudesløret!

Fra venstre Anne, Arnhild, Anne Marit, Bitten og Ragnhild.

Søndag den 3.august møttes vi på Mysuseter og vi startet marsjen fra Spranget. Det var meldt regn og 8 grader utover i uka, så vi forventet ikke sommervarme akkurat. Kan si med en gang at det ble ikke så ille som vi fryktet.

Første etappe gikk til Rondvassbu, og vi valgte å følge et råd om å gå en annen rute/omvei ift den vanlige hovedveien på ca 5 km. Vi gikk litt ekstra omvei, så vi fikk oss en fin marsj allerede første dag. Vel verdt det, vi fikk denne utsikten da vi kom over kulen! Og så fikk vi sett Jutulhogget!

Neste morgen var det knallvær, og vi gjorde om på planene sånn at vi fikk benytte denne flotte værdagen til å bestige Storronden på 2138 moh (den nest høyeste toppen i Rondane, bare slått av Rondslottet på 2178 moh!). Riktignok ligger Rondvassbu på 1100 meters høyde, men det er likevel ca 1000 høydemeter å forsere opp og ned.

Her står Arnhild og peker mot toppen! Det er litt av ei steinrøys!

Utsikt mot sør et lite stykke opp i lia.

Noen timer senere står vi på toppen og jubler og griner av bevegelse! Det var en enorm opplevelse!

Ikke minst fordi utsikten ned i botnen er så imponerende!

Da vi snublet ned til Rondvassbu et kvarter etter første bordsetning, og ble beordret svette rett inn i spisesalen, var vi så lykkelige som vi aldri før har vært over å komme oss ned fra en topp, og feiret som seg hør og bør, blant annet med å fremføre sangen vi dikta på nedturen for vertskapet!

Neste morgen tok vi båten (Rondegubben) over Rondvatnet med Dørålseter som mål for dagen.

Mektig landskap!

Denne dagen sleit eg grusomt med smerter i knærne etter toppturen dagen før, og det var med nød og neppe, og en god del trass at eg ankom hytta. Ei stund etter mine reisefeller (med unntak av Arnhild, som var moralsk og all annen slags støtte), men i god tid før middag!

Vi valgte å innvilge oss sjøl en kviledag på Dørålseter og spare knær og anna skrangel, og det viste seg å være lurt. De sprekeste gikk seg en dagstur i nærområdet og fikk rørt seg litt likevel.

Utsikt fra Dørålseter mot Høgronden, Midtronden og Digerronden og de berømte “Skranglehaugene” i forgrunnen.

Vi valgte ei litt anna rute på tilbaketuren, som krevde at vi måtte vade over et elveleie. Noen valgte å kle av sko og gå i strømpene, men det gikk også helt greit å gå over med sko. Godt støttet av staver kom eg tørrskodd over.

Vi gikk betydelig raskere denne dagen, og for første gang på denne femdagers marsjen syntes eg det var lett å gå!

Vi tok båten tilbake til Rondvassbu, og gikk “hovedveien” ned til Spranget.

Erfaringen fra i fjor var at det var vanskelig å skilles så brått, så vi hadde bestemt oss for å avslutte turen med et døgn på Rondane SPA-hotell, og det var ingen dum avgjørelse!

I tillegg til all verdens stull og stell, …

…nøt vi et nydelig måltid og et gledelig gjensyn med Hilde Marie, som kom og delte ut medaljer til oss fem som hadde gått i fjellet. Ho skulle egentlig ha vært med, men av ulike årsaker ble hun forhindret. Arnhild og eg er stolte gullmedaljevinnere!

Takk for turen, jenter! Uforglemmelig!

Eg elsker fortsatt friluftslivet, og har mange målsetninger om å bestige topper, se nye landskaper og få familien med meg på turer osv. Samtidig vil eg gjerne få meg en fin hage, pusse opp i huset (holder på og fullføre en korridor for tiden som har stått uferdig i mange år, greit arbeid når været ikke frister til turer eller hagearbeid)

Den viktigste årsaken til at tiden blir prioritert annerledes for tiden, er likevel at Berta er blitt bestemor! Mormor, for å være presis.

Å få barnebarn er det mest fantastiske eg har opplevd noen gang, det er nesten bedre enn å bli mor! Fra det øyeblikket det lille mennesket brøytet seg vei ut i verden for fire måneder siden, har hun tatt et solid grep rundt hjerterota på mormora si. Heldigvis bor ho i nærheten, og eg er så heldig at eg får tilbringe tid med ho opptil flere ganger i uka.

Så når det byr seg en sjanse til å få trille tur, og ha besøk av mormors lille gull, så blir det prioritert foran fjellturer, det må eg innrømme.

Som om eg ikke var nok velsignet med dette deilige barnebarnet, så venter vi ett til i løpet av noen uker.  Alt tyder på at en liten gutt også skal få glede mormors hjerte i løpet av høsten.

Siden mormor får lov å være frisk og sprek, er det bare en glede og et privilegium å få lov å hjelpe til når de nybakte mødre trenger hjelp. For å kunne ha mulighet til å stille opp når det trengs, har eg tatt permisjon fra koret og sagt fra meg andre forpliktelser utenom jobben, sånn at all min fritid i det nærmeste året kan vies fullt og helt til meg sjøl og mine nærmeste.

Det skal nok også bli tid til turer både høyt og lavt, men det er mulig noen av ønskemålene vil måtte vente litt.

Berta har fått andre prioriteringer…

Derfor har eg satt meg som mål å “varme opp” med å bestige så mange som mulig av de ti fjelltoppene i årets Fjelltrim i Brønnøy, og det må skje før midten av juli. Eg har ca ti uker på meg, så hvis eg skal ta alle, må det bli ca en topp i uka! (Hvis eg sikter mot stjernene, så når eg kanskje tretoppene?). De eg evt ikke får tatt før ferien, kan eg jo ta etterpå. Ingen krise!

I år har komiteen satt opp de samme toppene som i fjor (akkurat det syns eg var litt skuffende, eg vil gjerne prøve noe nytt!). Komplett liste over veibeskrivelser til de ulike toppene kan finnes på bronn.no.

Mens eg har planlagt litt har eg mimra over fjellturene eg har hatt i fjor og i forfjor (begynte som fjelljomfu i 2008, så erfaringene strekker seg ikke lenger), og heldigvis har eg utfyllende blogginnlegg fra nesten hver eneste tur! For de som har lyst å se og lese, har eg lagt inn lenker til de ulike innleggene bak listen over årets fjelltopper:

Fjelltrimmen 2010, med lenker til tidligere turer til disse fjellene:

1. Sæterfjellet, Sæterlandet    597 m.o.h – besteget 12. juli 08
2. Grønlihalsen, Kvervet    587 m.o.h – besteget 29. aug 09
3. Trælneshatten, Trælnes    567 m.o.h – besteget 6. aug 08 og 18. juli 09
4. Sausfjellet, Sausheia    499 m.o.h – besteget 16. aug 08 og 11. apr 09 – på ski!
5. Kjørsvikfjellet, Sømna/Stein    495 m.o.h besteget 1. aug 08 og 24. sept 09
6. Skogfjellet, Forbergskog    363 m.o.h – besteget 28. juli 09
7. Kjølsfjellet, Gåsheia    355 m.o.h – besteget 31. jan 09
8. Bjørufjellet, Sømna/Vik    309 m.o.h – besteget 24. juli 09
9. Øyfjellet, Sømna/Berg    139 m.o.h – besteget 20.aug 08 og 24. juli 09
10. Vikerheia, Ytre Torget    120 m.o.h – besteget 08. juli 08 og 24. jan. 09

De har også lagt til to bonustopper i år, som er:

1. Andalshatten, Vevelstad, 968 m.o.h.
2.   Hallaraunfjellet, Velfjord, 153 m.o.h.

Vi får se korsn det går med tindebestigningen i år. Rapporter vil komme på bloggen etterhvert. Har vært litt slapp på bloggen siste året, men eg ser jo kor kjekt det er å ha disse innleggene å se tilbake på, så eg vil gjerne prioritere å få det til. Sjøl om det er kommet nye ting i Bertalivet som tar mye oppmerksomhet…

En fin sommer ønskes alle fjellentusiaster!

Eg blir aldri lei av det fortryllende nordlyset, uansett kor mye eg har vokst opp med det!

Eg eksperimenter med å fotografere det når det dukker opp en anledning, og her kan dere se mitt beste bilde fra sist onsdag.

Det var faktisk en fullmåne midt i nordlyset, kor ofte opplever man det???

Bare så synd at et bilde aldri kan gjengi halvparten av magien ved nordlyset. Det må oppleves sjøl, sånn at man får se spillet i fargene og bevegelsene…